Tore Strømøy

Hei igjen.

Endelig fikk jeg sett første tv-program i serien «Tore på sporet». Det ser ut til at blod er tykkere enn vann i dette sterke programmet.

En 35 år gammel jente fra Australia har savnet sin ukjente far i alle år. Via «Tore på sporet» finner hun ham i Norge. Den glede og omsorg de hadde for hverandre når de endelig møtes var en sterk opplevelse å se.

For den som har fått kuttet alle bånd uten noen forklaring, er det uforståelig at noen familiemedlemmer på få sekunder kan danne så sterke bånd til hverandre.

En enda mer undrende mormor.

Hei alle mine trofaste lesere.

Lille Mikkel Emil, som jeg har sitert før, treffer spikeren på hodet med disse gullkornene: «- Jeg har bært på sorg lenge, og nå kommer den. Jeg har altid litt sorg i meg, men nå er den forandret. Før var den rund, men nå er den sekskantet».

Videre fortsetter han: » Mamma, vi er født sammen. For jeg ble jo født med deg».

Det siste sitatet kunne jo tyde på at blod er tykkere enn vann. Det er ikke min erfaring.

Ha en fin dag.

Hei alle

Da er jeg tilbake fra utlandet etter en kort tur for å bearbeide sorgen over at det er ett år siden jeg så mine barnebarn. Det var til stor hjelp helt til for en halv time siden. Da lå julegaven som jeg hadde sendt til ett av mine barnebarn i postkassen returnert uåpnet. Den andre er trolig på vei.

Jeg undrer meg over at det går an å bli så ondskapsfull!

Tar gjerne imot respons fra mine lesere på en slik handling. En eventuell respons vil ikke bli publisert på bloggen hvis dere ikke selv ønsker det. Svarene går rett til meg først.

Nyttårsaften kl.24.00

Hei alle dere som leser denne bloggen

Godt nyttår!

Denne nyttårskvelden ble veldig koselig. Det ble skitur, god mat og gode samtaler med venner som betyr mye for oss.

Det er til helgen et år siden jeg sist så barnebarna. Vi reiser bort for å få minnene på avstand.

På «Skavlan» før jul ble det snakk om lykke. Det ble nevnt tre viktige ting for at man skal ha noen mulighet for å nærme seg det.

Frihet, tilhørighet og alltid ha et personlig prosjekt på gang. Disse tre tingene er veldig viktige for meg. Mitt personlige prosjekt består faktisk av to prosjekter. Mitt «livslykkeprosjekt» som nå er oppe i over 70 sider og denne bloggen.

Jeg elsker tulipaner!

Hei alle som følger bloggen min. Dere er blitt mange etter hvert.

I morgen får vi besøk av gode venner som vi skal feire nyttår med her på Beitostølen.

Når det nærmer seg nyttår, er jeg vel ikke alene om å tenke tilbake på året som har gått. Jeg sitter som et kjempestort spørsmålstegn fordi jeg ikke får se mine barnebarn. Jeg har gjort alt jeg kan for å finne ut hva årsaken er, men har aldri fått noe svar. Jeg vet de var sterkt knyttet til meg, og bekymrer meg over hva det kan gjøre med en barnesjel.

Tiden får vise hva som skjer. Det viktigste er at det går bra med mine barnebarn.

Bekymret mormor

Skitur på Beitostølen

Hei dere som følger bloggen.

Etter en jul med flere gode dager enn jeg turde håpe på, er Oslo forlatt for fine dager i snø og flott natur. Frisk luft og skiturer er god medisin for den mentale og fysiske helsen.

I dag var det igjen tankevekkende ord som ble sagt på «God morgen Norge».Denne gang var det Geir Lippestad som uttalte seg om mangfold i egen familie og at noen er redde for dette mangfoldet. Han har jo både friske og syke barn. Det var sterkt å høre på fordi ett av våre fire barn er funksjonshemmet. Har ikke tenkt på at funksjonshemming kan betraktes på denne måten for den som ser det utenfra.

Det var godt med en skitur etterpå.

Hei alle dere som følger min blogg.

I «God morgen Norge» i dag lyttet jeg med stor interesse på Anne Grethe Solbergs kloke ord. Hun snakket om hvordan man kan takle sorg og kriser. «Alle mennesker har en indre kraft som gjør at de klarer å bære det livet de lever, og at det livet de lever kan bære dem. Bygg et team rundt deg av mennesker du føler gjør deg godt. Noen gir, og noen tar energien din. Vær selektiv og flink til å velge folk rundt deg».

Jeg har for lengst erfart at dette er veien å gå og har tatt de nødvendige grep. Det var godt å få en bekreftelse på at jeg er på rett vei!

En mormor med pågangsmot

Hei alle

Dette innlegg skulle ha vært lagt inn i oktober. Det var et viktig innlegg og før jeg finner ut hvordan man redigerer på datoer blir det liggende her.

I dag har jeg lyst til å gå tilbake til Gretchen Rubins bok «Lykkeprosjektet». Det var en bok som inspirerte meg i min leting etter et fortsatt meningsfylt liv. Gretchen har mange gode råd å komme med, det viktigste var vel, at hun igjennom boken fikk meg til å tenke selv og aktivt bruke den som veileder i mitt kaos på min måte.

Dette sitat, jeg fant før jeg leste boken, passet til meg i mitt » Livslykkeprosjekt», under en bukett med blomster i farger jeg elsker startet jeg med dette:

Kvitt deg med dem og det som holder deg nede.

Plei din kropp og mentalitet og strekk deg etter dine mål.

Elsk de som fortjener det.

Ignorer de som gjør deg vondt.

Først når du har gjort dette og funnet deg selv,

da begynner lykken og livet ♥

Hei alle som følger denne bloggen.

Lille juleaften i dag. Den tradisjonelle dag før dagen.

I år har det vært protester på risengrøten og med tradisjoner som i forveien er brutt blir denne også det. I år blir det hjemmelaget pizza og det rareste er at det gleder jeg meg til.

Det at jeg deler mine tanker med dere hjelper meg faktisk, noe jeg var skeptisk til da jeg startet denne bloggen.

Jeg vil ønske dere en fredfylt jul og et godt nyttår med håp om gode dager.

En fortsatt undrende mormor

Høstbilde fra Steinsfjorden 2012.

Hei alle dere som følger bloggen min.

Helt uten sammenligning for øvrig har jeg lyst å sitere Anbjørg Håtun Sætres kronikk i Aftenposten den 16.12.12:

«Jeg deler dette med deg fordi jeg tror at å dele gir styrke. Jeg tror at å dele gir håp. Og jeg tror at å dele gir kjærlighet.»

Jeg ønsker dere en fin dag.