Mor passer godt på barna sine

Hei alle som leser bloggen og facebooksiden.

Nå er det lenge siden det har kommet noe nytt innlegg fra meg. Jeg har brukt mye energi på å overfører bloggen fra blogg.no og til denne plattformen. Hvert innlegg ble flyttet manuelt og det ble en reise helt tilbake til 2012.

Jeg leste igjennom hvert innlegg før det ble flyttet og fant ikke et eneste innlegg jeg ville forandre på. Det har blitt en blogg som ikke forteller hvordan du igjen kan få kontakt eller kjempe for å få rett til å være sammen med dine barnebarn. Den handler mer om hvordan du langsomt kan finne en vei videre uten de barnebarn du har mistet. Samtidig er det viktig med et håndfast bevis for mine barnebarn på at hendelser i livet alltid har to sider.

Jeg kommer til å fortsette med bloggen og vil blant annet satse på å formidle og oppdaterer viktige ting som skrives om besteforeldre og barnebarn.

Jeg ønsker alle en fin uke og velkommen til mitt nye nettsted.

https://annieulvund.home.blog

Anbjørg Sætre Håtun ( 20.09.72-21.01.14)​

Hei alle som følger bloggen. 

Jeg har sitert Anbjørg Sætre Håtun i mitt blogginnlegg den 16.03.13:

Her er tre av rådene:

«Forsøk å akseptere situasjonen din slik den er.

Ikke tillatt deg selv å bli fanget opp i tanker om at livet kunne/skulle/burde vært annerledes

Livet er hva det er, og du må forsøke å gjøre det beste ut av det, ut fra de forutsetningene du har».

Jeg er for åpenhet på en måte som ikke rammer personer som ikke kan forsvare seg. 

Ved en tilfeldighet fant jeg nylig denne advarselen på Facebook: 

«For ordens skyld gjør vi oppmerksom på en person som heter Annie Ulvund har en privat blogg der hun tar standpunkter som ikke har noe  med interesseorganisasjonen Barns rett til besteforeldre å gjøre, og vi tar som seriøs organisasjon avstand fra hennes synspunkter.»

Innlegget det henvises til (19.02.19) er basert på teori og forskning som jeg blant annet har funnet på nettsiden http://www.besteforeldre.no. Når det dreier seg om barns beste, kan man ikke se bort fra teori og forskning!

At en organisasjon som hevder å være seriøs kan ta avstand fra et innlegg bare fordi den er uenig i innholdet, er lite tillitsvekkende. Hvis denne organisasjonen vil bli tatt på alvor, må de ansvarlige imøtegå synspunkter de er uenige i med argumenter og ikke advarsler. 

Jeg ønsker alle en fin uke.

Skal man komme videre med denne saken må familien oppfordres til å samarbeide

Hei alle som leser bloggen

I dag er innlegget dedikert til mitt nest eldste barnebarn som blir 11 år.

Kjære mormors store gutt

Gratulerer med 11 års dagen. Tenk at du er blitt så stor, det er ikke til å tro.

I dag er det fastelavnssøndag og jeg håper noen baker gode fastelavnsboller til deg, og at du i tillegg får gaver og all den kjærligheten som du fortjener.

Du skal vite at du ikke er glemt og aldri blir glemt.

Jeg vil alltid være her for deg hvis du noen gang trenger meg. Jeg ønsker deg alt godt.

En hjerteklem fra din mormor

Hei alle som leser bloggen og følger med på facebooksiden

Jeg har  tenkt lenge på om besteforeldre bør ha lovmessig rett til samvær med barnebarna.

Nettsiden http://www.besteforeldre.no har etter min mening fornuftige faglige standpunkter til dette spørsmålet.

Her er er noen av de viktigste poengene:

«Samvær mellom besteforeldre og barnebarn bør være frivillig

Besteforeldre har en moralsk rett til å ha kontakt med barnebarna

Vanskelig å forsvare en lovregel som skulle gi besteforeldre en generell rett til å kunne kreve samvær med barnebarna

Kvaliteten i forholdet mellom besteforeldre og barnets foreldre er vanligvis den viktigste forutsetning for at barna skal ha et godt utbytte av samvær med besteforeldrene

Lovgivning og rettstvister kan neppe sies å representerer en god løsning

Jurister er neppe de beste til å avgjøre hva som er til ‘barnets beste’ «.

Som jeg har skrevet før i bloggen, er Arthur Kornhaber ikke enig i disse momentene.

Jeg er ikke en fagperson men en mormor og har konkludert med at når foreldrene ikke vil kommunisere med besteforeldrene, finnes det ikke håp for et naturlig samvær med barnebarna.

Trøsten er at barnebarna slipper å forholde seg til konflikter mellom foreldre og besteforeldre, noe jeg antar kan være skadelig for barna. De vil oppleve en hverdag uten besteforeldre, men har foreldrene å forholde seg til. Det blir mindre konfliktfylt for dem og forhåpentligvis mindre skadelig. Det vil derfor utfra mine synspunkter være til barns beste at loven ikke endres. Jeg frykter at en lovendring vil gjøre det enda vanskeligere for barna og at de som går inn for en endring tenker mest på sitt eget beste.

Det betyr ikke at jeg er uinteressert i kontakt med mine barnebarn, men at jeg må ha tålmodighet til de blir 18 år og selv kan bestemme hvem de vil ha kontakt med.

Jeg vet at det er en organisasjon som jobber aktivt for å få til en lovendring som jeg frykter kan være til mer skade enn gavn for barna.

Jeg vil med dette korte innlegget formidle at jeg ikke er enig i at loven må endres med utgangspunkt i barns beste.

Alle ønskes en fin uke.

Hei alle som følger bloggen

Fagfolk har hjulpet meg til å vurdere hva som kunne være best for barnebarna. Det er viktig med noe håndfast for barnebarna i fremtiden. Bloggen er det mest håndfaste og slagkraftige jeg har. Barnebarna vil en eller annen gang i fremtiden mest sannsynlig finne denne bloggen og da kan de, som jeg har skrevet før, med egne øyne se at hendelser i livet har mer enn en side.

Jeg har i bloggen bevisst aldri nevnt navn på hverken foreldre eller barnebarna som bloggen er dedikert til. Det har vært viktig at navnene ikke har blitt offentliggjort gjennom sosiale medier av meg. Det betyr ikke at ingen vet hvem det dreier seg om, men foreldre og barn har ikke det samme etternavn som meg og de bor dessuten i et annet land. 

Jeg kommer aldri til å råde andre i samme situasjon  til å  dele sine historier med navn i full offentlighet. Det kan medfører større traumer enn man kan forestille seg både for barnebarna og en selv. Hvem kan da hjelpe?

For meg har dette vært en riktig måte å formidle tanker og følelser på som jeg vet mange sliter med. Jeg startet bloggen om dette tabuområdet allerede i 2012. På det tidspunkt fant jeg ikke andre som hadde gått ut offentlig med lignende erfaringer. Jeg fant fort ut på tilbakemeldingene at jeg ikke var alene om å være i en slik situasjon, og at mange slet med bekymringer over barnebarna og sorgen over ikke å ha kontakt.

Jeg ønsker alle en fin uke.

Hei alle som følger bloggen

I dag er bloggen dedikert til mitt eldste barnebarn som fyller 14 år.

Kjære elsklingen min

Gratulerer med 14 års dagen din. Selv om du blir 14 år i dag, vil du alltid i hjertet mitt være min lille elskling. For meg er det ufattelig hvor fort tiden går.

Det er fint å tenke på at vi ligner hverandre, ihvertfall i vårt fargevalg av negler. Du bruker fargen lapiz og det samme gjør jeg. 

Jeg ser også at du har utviklet deg til å bli en vakker tenåring. Det er veldig fint å vite siden jeg ikke kan følge med i din hverdag. Jeg håper du protesterer heftig på det meste for å bli mer selvstendig og sikker på hvem du er.

Jeg ønsker deg all hell og lykke med det neste året. Jeg håper at du blir feiret med kjærlighet og flotte gaver.  

Fra din mormor får du disse to hjertene som symboliserer min kjærlighet til deg.

Hei alle som følger bloggen

Hunnebostrand er en av favoritthavnene.

Jeg har lyst til å formidle et treffende sitat fra den svenske, prisbelønte forfatteren Malin Persson Giolito sin bok «Störst av allt»:

«Man pleier å si at barn tror på det de vil tro på, men sannheten er at barn ikke lar seg lure.

Voksne, derimot, de vil selv velge den historien som passer dem best. Folk er ikke interessert i hva andre sier eller hva andre mener, har gjennomgått, har konkludert med. Folk er bare interessert i det de tror de allerede vet». (s.134).

Jeg ønsker alle en god sommer.

Hei alle som følger bloggen.

I år skal jeg feire 17.mai hjemme for første gang siden 2011. Tidligere etablerte tradisjoner som ble brutt gjorde det for vanskelig å være hjemme på 17. mai. I år skal dagen feires sammen med mitt yngste barnebarn på 14 måneder, som jeg ser flere ganger i uken, og har et svært nært forhold til.

Gjett om jeg gleder meg!

Jeg ønsker alle mine følgere en god 17. mai selv om jeg vet at det kan være en vanskelig dag for mange.

Bitihorn påsken 2018

Hei alle som følger bloggen

En av de beste påskene jeg kan huske med sol, snø og mange skiturer er over, og det er tid for et blogginnlegg.

Overskriften handler ikke om at våren er kommet. Jeg har i mange år ventet på at livet skulle normalisere seg med hensyn til kontakten med mine to barnebarn. Jeg har etter hvert forstått at det er unødvendig å bruke mer energi på noe som mest sannsynlig aldri vil skje.

Min ventetid er slutt!

Jeg vil i mitt hjerte alltid bevare kjærligheten til mine to barnebarn. De skal vite at hvis det kommer en dag der de blir nysgjerrige på sin mormor så står jeg parat til å ta imot dem.

Dette betyr slettes ikke at bloggen eller facebooksiden blir lagt ned. Jeg kommer fremover til å fokuserer mer på betydningen av besteforeldres kontakt med sine barnebarn.

Tilbakemeldingene på bloggen er veldig tydelige. Den har betydning for mange. Det er et overraskende stort antall besteforeldre som ikke får lov til å se sine barnebarn. Jeg forstår ikke at det går an.

Det er foreldrenes ansvar å bidra til at barnebarna får lov til være sammen med sine besteforeldre. Trolig vil det føre til samvittighetskvaler både på kort og lang sikt. Det er heldigvis ikke mitt problem.

Våren er på vei og det er virkelig noe å glede seg til.

Jeg ønsker dere en fortsatt fin uke.

Våren er endelig i anmarsj

Hei dere som følger bloggen

I dag er innlegget dedikert spesielt til mitt nest eldste barnebarn som blir 10 år i dag.

Kjære mormors gutt

Jeg vil gratulerer deg med 10 årsdagen. Det er ufattelig at du blitt 10 år, jeg kan fortsatt se deg for meg da du var her siste gang. Jeg har ikke sett deg på lenge og jeg håper du har det godt i livet ditt, omgitt av mennesker som er i stand til å vise at de er glade i deg. Min kjærlighet til deg vil vare for alltid skal du vite. Det kan hende vi får kontakt engang i fremtiden. Ingen kan spå om den!

Jeg ønsker at du får en fin dag med kake og gaver som du har ønsket deg. Fra meg får du kjærlige tanker.

En stor klem fra din mormor.