Etter et ufrivillig
langt opphold fra bloggen er jeg tilbake igjen.
Jeg gratulerer alle
med 17.mai som er en spesiell dag for de fleste.
Jeg har erfart at det
å reise langt bort hjelper til med å kunne leve videre uten å være sammen med
barnebarn på 17. mai. Samtidig er det godt å føle at jeg faktisk lever og kan
nyte livet.
I år falt valget på
Alicante, En by som har alt jeg setter pris på.
I dag er det
påskelørdag og vi er langt inne i påskeuken. Høytider er for alle som sliter på
en eller annen måte spesielle. Denne påsken ble for meg mye bedre enn forventet.
Min sønn og svigerdatter har tilbrakt starten av påsken sammen med meg. Det har
blitt mye latter, opplevelser og gode samtaler.
Tusen takk for at dere finnes, dere er unike og gjør livet lettere.
Blomster gjør meg alltid glad, ikke verst å få en slik bukett
Påskeliljer er vakre
og minner meg om at våren er på vei
Jeg mottar fortsatt mange henvendelser fra besteforeldre som er blitt fratatt barnabarna. Dere skal vite at jeg føler med dere, og kommer aldri til å forstå foreldre som velger bort besteforeldrene på sine barns vegne. Det er utrolig mange som sliter, det er vanskelig og gi råd. Denne bloggen har som intensjon å vise hvordan jeg langsomt har kommet meg videre, samtidig er det et viktig dokument for mine barnebarn. Bølgene av fortvilelse er fortsatt tilstede, men avstanden mellom de største bølgedalene blir lengre.
Det er svært mye
snø på fjellet
Jeg er takknemlig for at Helle sender så fine, malte bilder som gjør noe positivt med meg og gir energi.
Dette er en familie
som har forstått betydningen av at barn har besteforeldre. Jeg syns dette var
et svært modig initiativ og den traff meg midt i hjertet. En fantastisk
mulighet for de som ikke får ha kontakt med sine barnebarn!
Det
passer dessverre ikke for meg å undesøke muligheten nå
fordi jeg skal igjennom en stor operasjon i nærmeste fremtid. Det er absolutt
et alternativ jeg vil vurdere etter hvert. Jeg håper andre har mulighet
til å hjelpe denne familien.
Søker norske
besteforeldre for Elina (16 mnd.)
Oppdatert: 06.mar.
2016 09:16
Publisert: 05.mar.
2016 19:02
Kayhan har bodd i
Norge i 41 år, men føler seg ikke helt norsk. Det gjør heller ikke Nataliya. Nå
ønsker de ekte norske besteforeldre for sin datter Elina, slik at hun kan få en
norsk oppvekst.
«Utenlandsk
småbarnsfamilie i Oslo ønsker å finne hyggelige norske besteforeldre for vår 16
mnd. gamle livsglade datter for å bygge opp hennes norske identitet siden det
er her hun skal vokse opp». Annonsen slutter med familiens e-postadresse.
Denne annonsen står
på trykk i lørdagens Aftenposten. Bak annonsen står et ektepar som tilsammen
har bodd i Norge i 49 år. Kayhan Özalp er fra Tyrkia, men flyttet til Norge som
seksåring på 1970-tallet. Kona Nataliya Özalp er født i Ukraina, og har bodd i
Norge i åtte år. Paret ble kjent med hverandre i Norge, og giftet seg for noen
år siden.
Feiret aldri jul
– Jeg har vokst opp i
Drammen med utenlandske foreldre som ikke kjente til den norske kulturen. Det
var bare to elever med utenlandsk bakgrunn på skolen. Det var meg og søsteren
min. Jeg vokste opp med følelsen om at jeg var annerledes. Mine foreldre tok
meg for eksempel aldri på skitur. Julefeiring var heller ikke noe tema hos oss.
Jeg har for eksempel aldri feiret jul med nordmenn, aldri vært på et norsk
bryllup eller begravelse. Den norske maten vi spiste var fiskepinner og
poteter, sier Kayhan.
Han legger til at han
hadde noen norske venner og lærere i barndommen som ga han
«veiledning» om å passe seg inn i det norske samfunnet.
– Ferie med
foreldrene mine gikk alltid til familiebesøk i Tyrkia. Én gang var jeg på
campingtur med mine norske venner. Det var stas, minnes Kayhan.
– Hvor norsk føler du
deg i dag?
– Jeg føler meg 30
prosent norsk, 30 prosent tyrkisk og 40 prosent internasjonal da jeg har venner
fra mange forskjellige land, smiler han.
Foreldrene hans har
flyttet tilbake til Tyrkia, mens Nataliyas foreldre bor i Ukraina. Derfor har
ikke Elina besteforeldre i hverdagen.
Gikk glipp av mye
Nå ønsker både
Nataliya og Kayhan at Elina skal få oppleve norsk kultur og norske tradisjoner
for å bygge opp sin norske identitet som ikke de har klart å bygge opp, og
søker derfor etter norske besteforeldre for datteren.
– Jeg har bodd i
Norge i åtte år og føler meg ikke helt norsk ennå. Jeg føler meg litt
annerledes. Særlig når jeg er ute og reiser. For når noen spør hvor jeg kommer
fra, føler jeg at jeg ikke har lov til å si Norge selv om jeg har tilknytning
til Norge. Det er feil at barn som vokser opp i Norge i dag skal være tyrkiske
eller ukrainske. De vet jo ikke hvordan det er å vokse opp der. Derfor ønsker
vi at Elina får en norsk identitet, sier Nataliya.
Selv er det lille
sjarmtrollet intetanende om at foreldrene nå jobber for å finne besteforeldrene
til henne.
– Har dere prøvd å
søke etter besteforeldre i nabolaget på Hasle?
– Her bor det stort
sett unge folk. Og gjennom oppveksten har jeg forstått at det ikke er så lett å
komme i kontakt med nordmenn. Derfor har vi ikke prøvd aktivt, svarer Kayhan.
– Hva slags
besteforeldre ønsker dere for Elina?
– Typisk norske. De
trenger ikke å bo i nærheten, men i Oslo-området. Vi håper at dette også kan
glede dem. Vi ønsker god kjemi mellom oss og dem. Elina er jo lett å bli glad
i, svarer Nataliya som kom på ideen etter å ha hørt om en eldre kvinne som
søkte etter en familie til å ferie jul med for noen år siden.
Frem til klokken 13
lørdag hadde de ikke fått noen henvendelser fra potensielle foreldre, men håper
at det kommer etter hvert.
Røde Kors vurderer et
tilbud
Avdelingsleder Hilde
Marie Rhoden i Oslo Røde Kors sier at de har i dag en tjeneste som heter
flyktningguide der flyktninger og nyankomne får kontakt med Oslo-folk, og ser
ikke bort ifra å utvide denne tjenesten til å gjelde flere grupper.
– For to uker siden
fikk vi en henvendelse der noen lurte på om vi hadde «familieguide»
for hele familien. Nå vurderer vi å utvide tjenesten, og ser ikke helt bort
ifra at en «besteforeldre-gruppe» kan være et underprosjekt av denne
gruppen, sier Rhoden.
Hun legger til at
Oslo Røde Kors har i dag nesten 60 aktiviteter der man kan både møte etniske
nordmenn og personer med minoritetsbakgrunn.
Bloggen er i
dag dedikert til mitt nest eldste barnebarn som i dag blir 8 år.
Det er ufattelig at
jeg ikke har hatt kontakt med deg siden du var tre år. Jeg vet at du i
dag er en flott gutt med vakre blå øyne og lyst hår. Jeg håper du har
bevart din nysgerrighet og ditt blide vesen. Du skal vite at du aldri er
glemt og at jeg tenker på deg hver eneste dag.
Jeg ser frem til den dagen du oppdager denne bloggen. Den dagen kommer helt sikkert
Jeg vil ønske deg en
god bursdag med kaker og gaver som du ønsker deg.
Fra mormor får du ingen gaver i år heller siden de kommer i retur. Derimot får du masse kjærlige og gode tanker fra mitt hjerte.
«Legen Arthur Kornhaber er en pioner innenfor besteforeldreopplysningen i USA. Gjennom sin barnepsykiatriske praksis kom han på sporet av den gunstige innflytelse besteforeldre kan ha på barns utvikling. På begynnelsen av 1970-tallet gikk han i gang med studier av det han kalte besteforeldres, foreldres og barnebarns «emosjonelle historie» for å få kunnskap om hva besteforeldre og barnebarn betyr for hverandre.
Ut fra en utpreget biologistisk oppfatning av forholdet mellom besteforeldre og barnebarn hevder han at forholdet mellom besteforeldre og barnebarn bokstavelig talt representerer en naturlig relasjon, som i betydning bare overgås av urtilknytningen mellom foreldre og barn. På denne bakgrunn mener han det er ganske åpenbart at alt må gjøres for å sikre kontakten mellom besteforeldre og barnebarn, for eksempel ved at besteforeldre får lovfestet rett til samvær med sine barnebarn.
Kornhaber hevder at når et barn kommer til verden, utløser dette hos besteforeldre en instinktiv sekvens av reaksjoner, som starter med at de gjenkaller erfaringene med sine egne besteforeldre, fortsetter med at de gjør seg tanker om hvordan de selv skal utforme sitt besteforeldreskap, og dernest undring over slekters gang. Siste ledd i denne sekvensen, som Kornhaber mener har biologiske røtter og følgelig er universell i sin karakter, er impulsen til handling, nærmere bestemt til å ville se barnet, holde det i armene og ta omsorg for det. Han hevder med andre ord den kontroversielle tanke at besteforeldre har et «fostringsinstinkt» (nurture instinct) overfor barnebarnet, en tanke i tråd med den populære forestilling om et «morsinstinkt» eller «foreldreinstinkt».
En vital forbindelse
Ifølge Kornhaber bygger besteforeldrefunksjonen på grunnleggende sannheter som kommer til uttrykk på ulike måter i forskjellige samfunn. Barnebarn lærer ting av sine besteforeldre som de ikke lærer av noen andre. Kontakten med eldre mennesker som de holder av, representerer en faktor av vital betydning for barnebarna, både på det følelsesmessige, fysiske og åndelige plan. Derfor både kan og bør besteforeldre etter Kornhabers oppfatning ha en helt sentral rolle i oppfostringen og oppdragelsen av barna.
Besteforeldrenes ansvar
Ut fra en slik tankegang er det ikke overraskende at Kornhaber er meget kritisk til den atskillelsen av aldersgruppene som har funnet sted i det moderne samfunn. Han mener denne utviklingen er helt fatal for barna og familien, og kritiserer moderne sosialvitenskap for å ha glemt besteforeldrene i sine studier av familiens utvikling og betydning for barna. I størstedelen av menneskehetens historie har barn vokst opp i stammer, klaner og ulike typer utvidede slektsnettverk. (Jf. det afrikanske ordtaket: «It takes a village to raise a child».) I et lengre historisk perspektiv er besteforeldrenes isolasjon fra barnebarna et nytt fenomen, og representerer både en biologisk og psykologisk villfarelse, hevder Kornhaber, og mener det er en uheldig forestilling at eldre mennesker ikke skal ta ansvar og involvere seg i oppdragelsen av barnebarna, og at besteforeldrenes kontakt med barnebarn helt og holdent skal overlates til foreldrene.
Barn trenger ifølge Kornhaber både sine foreldre og sine besteforeldre. Hvis foreldrene hindrer kontakten mellom besteforeldre og barnebarn, tar så vel foreldre-barn-relasjonen som barnet selv skade, hevder han. Ikke minst av hensyn til barnets beste er det derfor etter Kornhabers oppfatning all grunn til at samfunnet om nødvendig griper inn for å sikre kontakten mellom barnebarn og besteforeldre.»
Dette er ikke ny informasjon, men den er like aktuell i dag.
Jeg har lyst til å
dele noen positive opplevelser og bilder som er tatt i januar 2016.
Etter en jul med mye
sykdom og belastninger, var det et privilegium å sette seg på et fly og reise
langt vekk.
Jeg har i mange år feriert i Spania og det har vært vanskelig å få meg andre steder. Min svigerdatter er godt kjent i Thailand og anbefalte det varmt. Derfor ble det i år Thailand sammen med min mann, sønn og svigerdatter, dette har jeg ikke angret på. Det ble en flott tur.
Det å fjerne seg
fysisk så langt vekk gjorde veldig godt for meg. Dessverre er det nødvendig for
at den verste sorg og savnet etter barnebarna kan komme litt på avstand. Jeg
vet at ikke alle er så heldige å ha den samme muligheten som meg.
Tiden ved poolen og
stranden var avslappende og gjorde godt. Når jeg minst ventet det, ble savnet
etter barnebarna for sterkt, spesielt når mange barn var i området med både
foreldre og besteforeldre. Heldigvis klarte jeg å komme meg videre og
kunne nyte Thailand og samværet med familien.
Bildene er et lite
inntrykk av en kultur og minner som er veldig fjern fra vår hverdag.
Nyt bildene som jeg er veldig glad i.
Første kvelden og første opplevelsen av en solnedgang
Orkideer er der overalt. Hotellet ble pyntet med ferske orkideer hver dag
Jeg fikk aldri nok av solnedgangene over Kata Beach
Fargene var unike
Det var et syn hver kveld å se lys lanternene stige til værs
Denne flotte karen hadde vi en dag som tok oss med ut på havet
Det ble blant annet en fantastisk opplevelse å se Bon Island
Big Buddha som ble
påbegynt i 2009.
Buddhaen er fortsatt ikke ferdig og med sin høyde på 45 meter kan den ses fra hele Phuket
Gullbuddhaer var det overalt rundt Big Buddhaen
Fikk sett elefanter.
Babyelefanten hadde en kjede rundt det ene ben på kanskje to meter.
Ikke greit syns jeg!
Ved inngangspartiet til hotellet gikk jeg forbi denne hver dag
Siste ettermiddagen ble denne drinken nyt i herlig sol og varme
Klokken er her 04.00
og det er tid for hjemreise.
Jeg skulle så gjerne
ha vært her med mine barnebarn. Dette hadde de likt. Det må holde å sende
gode, varme tanker og kjærlighet til dem via bloggen.
Overskriften denne
gangen er julestemning 2015. Jeg har bestemt meg for at jeg skulle komme i
skikkelig julestemning i år. Det har gått bra. Blant annet har det blitt
julebakst i år for første gang på fire år. Jeg må tilstå at uten min sønns
samboer hadde det nok ikke blitt julebakst i år heller. Hun har mye klokskap og
nærhet å formidle.
Tusen takk for at du finnes. Det er jeg så glad for.
Nye sorter med kaker har blitt prøvd
Har aldri smakt slik konfekt før,og det kommer til å bli spist farlig mange av disse i julen
Danske håkonskaker er
bare som en himmelsk munnfull
Mine trofaste franske pepperkaker, som jeg har bakt i mange år, er på plass i kakeboksene. Jeg er ute i god tid,og det er kun franske makroner som mangler nå.
Det er ferdig julepyntet til og med juletreet er på plass
Ja da er det faktisk
kun igjen å nyte de siste dagene fram til jul. Det gjelder å være
bevisst på og verdsette snille mennesker rundt seg.
Hei alle som følger
bloggen og facebooksiden » Rettsløse besteforeldre.»
Livets erfaringer de
senere år har virkelig lært meg å sette pris på alt det naturen har å by på.
Søndag den 01.11 ble turen langs Spirillen en fargeopplevelse av de helt store. Det åpenbarte seg farger rundt hver sving som jeg aldri har sett før i mitt liv. Det ble mange bilder denne kvelden og jeg har valgt å dele to av dem med dere.
En ubeskrivelig
fargeprakt
Denne helgen dukket
et oppdatert bilde av mitt eldste barnebarn opp på nettet!
Etter uvisshet
og bekymringer i snart fire år, fikk jeg en bekreftelse på at hun
lever. Hun ser ut til å ha det bra og er frisk.
Det gjorde så godt å
se et bilde som viste mitt vakre barnebarn.Tusen takk til personen som la
ut bildet!
Jeg fikk enda en erfaring — bilder kan virke beroligende.
Cita er fortsatt en
utrolig oppmuntring i mitt daglige liv
En kunstner jeg
var veldig glad i har laget disse soppene som jeg ser på hver dag.
Hei alle som følger
bloggen.
Jeg har lyst til å
sende ut et ønske om en god tid fremover. Det er mange som synes at det er
tungt og trist at sommeren er slutt og høsten helt klart er her.
Jeg bruker levende
lys og kjøper blomster i fine farger som bringer sommerens farger med
inn i stua.
Denne høsten har vært
fylt med gode opplevelser. Det er det jeg samler på i livet – gode opplevelser
og fine minner. Det føles fint å samle på noe ingen kan ta fra meg.
Det har blitt til en fin biltur med svigermor til Tunhovd. Det er turer jeg ofte tar med glede med en eldre dame som alltid er takknemlig for det man gjør.
Minner fra en flott
tur til Tunhovd Kirke i Hallingdal
Det har også blitt en
fin tur til Trondheim som er en by jeg er blitt veldig glad i.
Jeg ønsker å dele noen bilder fra denne turen.
Solnedgangen fra flyet på vei til Trondheim
Tårnet til Nidarosdomen
Baklandet i Trondheim
er sjarmerende
Jeg følger med på
Farmen på Tv2. Det er en serie hvor det er mye å lære både om hvordan man levde
før og hvor forskjellig mennesker tenker. I søndagens episode var det
et høydepunkt hvor alle var like da de fikk brev fra familien sin.
Deres ekte tårer og lengsel etter nær familie etter kun fem ukers fravær
gjorde et sterkt inntrykk på meg.
Det er nå snart fire
år siden at jeg har hatt kontakt med mine nære familiemedlemmer inklusiv mine
flotte barnebarn. Jeg følte meg normal da jeg så reaksjonene hos de
som var på gården i Farmen.
Det falt også
noen tårer hos meg!
Jeg ønsker alle
fortsatt gode dager ut over høsten. Nyt det som gir energi.
Barn og besteforeldre uten kontakt 