Musikk og farger

Til alle som leser bloggen min

Jeg fortsetter å ta verdier tilbake i livet mitt.

Trivsel i hjemmet mitt er på plass og nå er en annen viktig del av livet på vei tilbake.

Jeg elsker musikk og den har alltid vært der for meg i gode og tunge stunder.

Musikken har vært fraværende i lang tid nå, og det føles veldig godt å ta den tilbake.

Jeg er glad i mye forskjellig musikk.

I øyeblikket er det Kim Larsen som jeg lytter til. Jeg har en datter som elsker Kim Larsen og hans «Det var en lørdag aften». Sangen er opprinnelig en dansk folkevise fra slutten av 1800-tallet. Det ble naturlig for meg å begynne med den.

Et godt råd:

Finn musikk som gjør deg godt – det kan hjelpe på trivselen!

Jeg ønsker alle en fortsatt fin sommer.

Kim Melius Flyvholm Larsen (født 23. oktober 1945 i København) er en dansk sanger, sangskriver, gitarist, forfatter og skuespiller.

Hei alle som leser bloggen.              

I morgen den 20.06 er det Sveriges største og mest tradisjonsrike høytidsdag. Den blir overalt i Sverige feiret på tradisjonell vis med god mat og drikke. Det er nesten som 17.mai her hjemme med pent tøy og blomsterkransen i håret.

De fleste har på seg en blomsterkrans

Mine tanker går denne dagen til min barnebarn. Jeg ser dem for meg med pent tøy og krans i håret. Da jeg ikke har sett dem på to og et halvt år nå, tenker jeg mye på hvordan de ser ut. De er hele tiden i mine tanker og savnet er ikke blitt mindre selv om tiden går.

Denne lille øen fant jeg for 28 år siden. Den ble vårt lille paradis når barna var små, og vi var der hver sommer med seilbåt. Her er det ingen biler, bare vennlige mennesker og en ufattelig fred og ro. Utrolig at mitt eget barn, som har tilgang til sommerhus der, etter hvert betrakter øen som sin egen, og at jeg føler jeg ikke kan dra dit. Jeg har ikke vært der på tre år, men jeg sier det igjen:

Plutselig er jeg tilbake!!

Et lille blomsterhjerte til mine barnebarn

Jeg ønsker alle en flott dag i morgen.

Oslofjorden i juni måned

Hei alle som følger bloggen

Hva mener jeg med «bruk og kast- generasjonen»?

Jeg har gjort meg noen tanker som jeg har lyst å dele om den nye generasjon som er unge i dag.

Jeg vil ikke generalisere. Dette gjelder absolut ikke alle, men det gjelder flere enn man er klar over.

Jeg føler meg absolut brukt, har stilt opp på alt jeg er blitt spurt om, og kan faktisk ikke huske at jeg har sagt nei en eneste gang.

Konklusjonen ble likevel at jeg ble vraket på lik linje med mange andre besteforeldre som har delt sin historie med meg etter å ha lest bloggen.

Det er trist fordi mange barn vil aldri oppleve det å ha besteforeldre som har kjærlighet og viktige erfaringer å bidra med i livene deres.  

Jeg husker med stor glede tilbake på mine besteforeldre som jeg er utrolig takknemlig for at jeg hadde i min barndom og ungdom.

Det er alvorlige saker dette, og dessverre ser det ut til at altfor mange opplever det samme!

Jeg ønsker alle fortsatt gode dager i denne herlige sommervarmen.

Sett pris på hverandre for livet er sårbart!

Et tegn på sommer syns jeg er jordbær

Stedet som gjorde det godt å komme hjem

Hei alle som følger bloggen.

Det er veldig hyggelig å få kommentarer som tyder på at denne bloggen kan hjelpe andre, og at det er av verdi for andre at den finnes. Det temaet jeg tar opp her er fortsatt et tabuområde, og jeg får mange tilbakemeldinger på at det er flere der ute som lider under ikke å få se sine barnebarn.

Utsagnet «ute bra hjemme best» passer ikke alltid for meg. Jeg har i en lang periode ikke kunnet si at hjemme er best. Hjemme har for meg ikke vært fred og ro, men heller en form for rastløshet. Den følelsen har nå endelig forandret seg. Etter en tur langt vekk hjemmefra, opplevde jeg endelig fred og ro ved å komme hjem.

Det er mange hindringer når man skal ta livet sitt tilbake.

Å lære seg å trives hjemme er en av dem.

Cita ser ut som hun ihvertfall trives hjemme.

Jeg ønsker alle en fortsatt fin søndag.

Cita fem måneder

Hei alle som leser bloggen

I dag er det mange hjem som blir pyntet, det blir bakt kaker og all maten blir gjort i stand til Norges store dag 17. mai.

En kjent norsk politiker har sagt følgende:

«Du må tilpasse deg den situasjon du til enhver tid er i.»

Jeg har tenkt å gjøre det 17.mai.

Den dag reiser jeg langt vekk fra festdagen i Norge som ellers bare ville minne meg om andre tider.

Erfaring har vist meg at det å være fysisk langt vekk på minnerike dager, gjør det lettere å fokusere på positive ting og slappe av.

Jeg vil ønske dere alle en flott 17. mai. Sett pris på de små ting som gjør hverdagen bedre!

Örjan Righard (f. 1969)

Hei alle som leser bloggen.

Denne kunstner har mye fornuftig på hjertet. Jeg har brukt ham i denne bloggen før.

Den 01.02.13 siterte jeg følgende fra et litografi her på bloggen der et barn spør:

«Måste man alltid anpassa sig til dumma människor?» Den voksne svarer: «Nei! Man kan göra seg fri!»

Det er lettere å lese disse kloke ordene enn å etterleve dem!

Jeg har endelig kommet frem til at jeg etter lang tid med sykdom og mye tristhet nå må ta mitt liv tilbake.

Våren er i anmarsj og det håper jeg skal gjøre det lettere.

Jeg må tenke fremover og glede meg over alt som er positivt.

Dette er Tromsø med sin fantastiske natur og farger. Et besøk der var noe å glede seg over.

Jeg ønsker alle en god helg. Nyt de små øyeblikkene og ta vare på hverandre.

Dagens lunsj!

Hei alle som følger bloggen.

Det må være noe positivt her og i dag var dagens lunsj en utrolig smaksopplevelse.

Denne dagen har det vært både snø- og regnvær. Det ser nå endelig ut til at godværet kommer som lovet.

Det gjelder å nyte det som kan nytes!

Jeg ønsker alle en fortsatt fin dag.

Dette er påsken på sitt beste!

 Alf Prøysen(23.07.1914 – 23.11.1970)

Hei alle som leser bloggen.

I 1966 kom Alf Prøysen ut med denne  velkjente teksten:

«Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står.

Med blanke ark og fargestifter tel.»

Teksten er fortsatt like aktuell.

Jeg har tatt med meg både ark og fargestifter til fjells.

Jeg ønsker alle en fin palmesøndag

Stjernetegnet Væren

I morgen, for 36 år siden, ble jeg mamma for første gang. Det var en av de lykkeligste dagene i mitt liv.

Jeg er glad for at jeg dengang ikke visste noe om fremtiden.

Jeg befinner meg fortsatt i den situasjon at jeg ikke har fått noen forklaring på hvorfor jeg ikke får se mine barnebarn.

Jeg ser at jeg er nødt til å avfinne meg med at jeg aldri får noe svar på hvorfor.

Fagfolk og andre mennesker som står meg nær har sagt at siden jeg ikke får svar, har jeg kanskje ikke gjort noe som  kan forklare det jeg oppfatter som en hjelpeløs og ondskapsfull handling.

Livet går videre – sakte.

Bildet under, som Helle Gerd Petersen har malt, gir meg lys, varme og positiv energi.

Takk til Helle.

Si noe positivt til mennesker som dere setter pris på.

Det er lite som skal til for at mennesker rundt deg som møter motgang beholder livsgnisten.

«Tåget martsmorgen ved Lehnskovstrand» av Helle Gerd Petersen

Cita ferdig hos «frisøren»

Cita

Hei alle som leser bloggen

Nå har jeg vært til første stell med Cita. Det ble ros og skryt! Cita var fin, snill og alt var bare bra. Gjett om jeg enda en gang er stolt eier av en toypuddel!

I VG siste helg ble det omtalt i en artikkel hvor viktig en hund er for mennesker som sliter på en eller annen måte eller som er ensomme.

Jeg må si meg helt enig. Jeg synes fortsatt at hund burde være på blå resept.

Det er en litt spesiell dag i dag. Zanti som vi mistet grunnet alvorlig sykdom hadde blitt ett år i dag. Forsikringsselskapet briljerte ved nettop å huske det med en tekstmelding hvor det stod gratulerer på ett årsdagen. Her er det en alvorlig svikt i rutinene. Da må jeg bare si  jeg var veldig glad for at jeg hadde Cita. Uten hund hadde tekstmeldingen opprørt meg enda mer.

Livet er sårt. Jeg vet nå at jeg snart blir mormor til tre!

Det er heldigvis slik at det er vanskelig å savne et barn man aldri har kjent og ikke kommer til å ha noe forhold til.

Det er en uendelig tristhet som kjennetegner det  jeg føler ved å skulle få et barnebarn til.

Bildet under gjør meg lysere til sinns. Våren nærmer seg med raske skritt.

 Årets første blåveis i «min» lille skog